Lekserr. arb+rep. oppg. s.185

Journalistikk har i ett demokrati to hovedoppgaver: informasjon og samfunnskritikk.
Dette vil si at journalistikken har som oppgave å gi informasjon som man ellers ikke ville fått tak i, og at man er med på å hjelpe leserne/publikum til å forstå hva som skjer i samfunnet. Man får altså tak i nyheter og forklarer det på en måte, slik at alle kan ta del i og føle at de forstår samfunnet rundt seg. Men journalistikken gjør mer enn å bare skaffe informasjon, de er også med på å sette offentlige ting i rampelyset og lage samfunnsdebatter av det. Folk engasjerer seg mye mer når de vet hva som skjer rundt seg, og meningene kommer også fortere fram. Under samme oppgave er journalistikken en representant for <> og dette innebærer at de "overvåker" de tre andre statsmaktene; den utøvende makt (regjeringen), den lovgivende (Stortinget) og den dømmende makt (domstolene). Hva som foregår innen for disse tre statsmaktene hadde aldri kommet ut til alle i samfunnet hvis ikke den fjerde statsmakten/journalistikken hadde vært. Man hadde da kanskje vært mer uviten ?!

Ovenfor har vi gått innpå journalistikkens to hovedoppgaver; informasjonoppgaven og kritikkoppgaven. Disse oppgavene finner vi igjen i forskjellige typer journalistikk. Videre går vi da innpå en type journalistikk vi kaller refererende journalistikk. Refererendre journalistikk går ut på at journalisten er tilstede og skriver ett nøytralt og balansert referat av det som blir sagt, dette da ved ulike begivenheter som f.eks. en pressekonferanse. Journalisten finner som regel en vinkling for å gjøre stoffet mer interessant. Ofte må også journalisten gå nærmere innpå bakgrunnen for det som blir sagt/foregår, få fremt ting som evnt ikke blir sagt pga ulike grunner. Her får man da fram en annen type journalistikk; gravende journalistikk. Som egentlig ikke er så mye enklere å forklare enn ordet beskriver seg selv. Man må rett og slett grave frem info som er relevant for nyheten man skriver om, som gjør saken både mer interessant og kanskje også mer oppsynsvekkende.

Redaktørplakaten; grunnlaget for medienes uavhengighet finner vi i på denne "plakaten", som beskriver redaktørens plikter og rettigheter. Redaktørplakaten forklarer hvordan redaktørens ansvar ovenfor medieinnhold og utgivelse slik:
"Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvar for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne"

Innenfor journalistikk har man også, den kjente " Vær Varsom - Plakaten". Denne "plakaten" setter klare rammer for journalistens forhold til kildene. Det er nok hos mange j0urnalister det har klødd i fingrene etter å ha villet sprengt disse rammene for å få en bra sak, noe som kan gjøres ved å f.eks ikke å oppgi kilder i de fleste tilfeller. Men det finnes som sagt unntak fra denne regelen. F.eks er bruk av skjult kamera, skjult mikrofon og skjult identitet akseptert i journalistikken - men bare hvis det er siste utvei til å avdekke saker av samfunnsmessig betydning.


Medienes Samfunnsoppgave
Alle har vi våre oppgaver her i livet; jobb, skole, fritidsordninger etc, felles trekk for disse er at det er med på utvikle samfunnet. Mediene har også i likhet en oppgave for samfunnet; informere og kritisere. De har som jobb å informere folket på en forståelig og troverdig måte, og for å få folk interesserte og engasjerte "kritiserer" de offentlige ting. Gjennom dette oppstår det debatter, og journalisten får dermed enda mer og skrive om rundt denne saken. Jobben deres høres nå kanskje lett ut, få ut en sak som får folk engasjerte ? Men det er nok ikke så enkelt som så. Mediene må også ta hensyn til ulike ting, som kildebruk og hvilke rammer man bør holde seg innenfor. Derfor har mediene noe som heter "Vær Varsom - Plakaten", her beskrives det og settes klare begrensninger for journalistene. Så det er kanskje ikke så like enkelt likevel..?