Personportrett av Guro Nes

Jeg møter Guro Nes ved fremste pult på klasserom etthundredeogfemtiåtte på St.Olav Videregående skole. Det er tirsdag morgen, og kjenner jeg Guro rett som elev - er hun nok like trøtt som resten av elevgjengen. Og det er vel kanskje takket være en foreldrene hjemme på Borgenhaugen at hun i det hele tatt kom seg opp denne morgenen? Hvor mange ganger disse foreldrene har måttet vekke barna sine, er ikke godt og vite - for Guro har også søsken, men som nå har flyttet ut, som sikkert óg i sin tid skulle bli vekket.

Men utifra samtalen jeg har med Nes, er det ingen antydninger til latskap hvertfall. For denne jenta er ganske så aktiv på fritiden (fritid defineres som: tid utenom skole), spiller og trener håndball og ja, tv-titting kan være anspennende til tider! Men Guro er også omgitt av en vennekrets, som hun også avsetter tid til i uka.

Derimot helgene, det er da virkelig Guro skeier ut, festær som en gærning og røyker som en svamp. Neida neida, dette er IKKE ett realistisk bilde av Nes! Hun er like sunn som en annen ungdom; ser på tv, tilbringer tid med venner og spiller håndballkamper.

Emnet går brått over på forbedringer av verden, og Nes legger armene i kors og lener seg tilbake i stolen. Man kan se at tankene spinner rundt i hodet hennes, men hun kommer med en ganske så enkel, men betydningsfull uttalelse: "Mnja, det..det må vel bli å få bekjempet all fattigdom i Afrika. De får jo ikke brukt natturressursene sine, så dette må det jo bli en forbedring på!" Altså, Nes er veldig engasjert i sitt arbeid om å bekjempe fattigdommen i Afrika, psykisk hittil hvertfall, legger hun til.

Selv tror jeg at elever og unge generelt, har lett for å glemme all fattigdom i Afrika (og andre land forsåvidt). Og derfor tar jeg meg tid til å spørre Nes: "Hvorfor ville du akkurat forbedret dette?"
Nes tenker seg da om igjen, og smårister på hodet mens hun plukker frem noen ord og slår de sammen til en setning : "Mnja, jo. Fordi det er synd på dem da. De lever så fattige og vi så rike, det er rett og slett ikke rettferdig." Nei, å det er kanskje ikke rettferdig, men er det bare Nes som mener dette her i verden - mener jeg selv at dette vil bli vanskelig.
Så jeg spør videre om hun ikke er redd for noe/noen? Er hun ikke redd for at hun vil bli nedkjempet av rasister og diskriminerende personer som er imot hennes planer om forbedring i Afrika?
Jeg tror kanskje Nes misforstod hele spørsmålet, enten av min dårlige formulering - eller rett og slett at hun allerede var skremt av spørsmålet jeg gav. For Nes sitter i noen minutter og tenker frem og tilbake, titter litt opp i luften og ned i de foldede hendene sine. "Mnja, jeg er ikke så veldig glad i edderkopper da. Og jeg har også litt høydeskrekk. Særlig sarpebrua, dén liker jeg ikke å gå over. Jeg har ofte drømmer om at den raser ned under beina mine, og ned i vannet."

Vel, helt klart. Nes er noe utenom det vanlige! Men allikevel en jente med beina godt plantet på jorda.