Rep.oppgaver s.19

1. Hva er informasjon og samfunnskontakt?
- Dette kan gies eksempel på via reklame. Når organisasjon skal reklamere for noe benytter man f.eks. reklamefilmer eller reklameplakater. På disse gir organisasjonen ut informasjon om det de reklamerer for - og dette blir da en samfunnskontakt. (De får kontakt med samfunnet via f.eks. en plakat eller en film, og på denne plakaten/filmen gir de ut informasjon om det de reklamerer for.)

2. Hvorfor er det nødvending for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt?
- Å drive informasjon og samfunnskontakt er viktig for en organisasjon for å kunne få reklamert for det man f.eks. vil selge. Og de er ganske avhengige av hverandre; ingen informasjon, ingen samfunnskontakt og ingen samfunnskontakt, ingen informasjon. En organisasjon bør kunne ha informasjon om produktene se f.eks. selger, og informasjonen bør synlig-gjøres for samfunnet.

3. Hva er forskjellen på informasjon og samfunnskontakt, PR og markedsføring?
-

4. Hva mened med omgivelser for informasjon og samfunnskontakt?
- Organisasjonen bør på forhånd av en reklame vite hvem de ønsker og nå ut til. Noen typiske omgivelser for en organisasjon kan deles opp i ulike målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.

5. Hva er interessent? Og en interessegruppe?
- Interessenter er noen som har interesser innenfor ett bestemt område. Man kan dele interessenter opp i:
Normsettere: de som lager lover og relger som organisasjonen må forholde seg til.
Tilførere: de som leverer varene og tjenestene organisasjonen er avhengig av.
Mottakere: de som er mottakere av det organisasjonen driver med.
Allierte: de som har samme interesser som organisasjonen.
Ad hoc-allierte: de som er på samme lag i en bestemt sak.
Interessegrupper er organisasjoner som har sterke interesser i en bestemt sak.

6. Hva menes med "offentlige mening"?
- Man kaller det som folk flest mener, er "den offentlige mening". Selvom det såklart vil være mange forskjellige meninger.

7. Hva gjør et PR-byrå?
- PR-byråer leverer kommunikasjonstjenester til organisasjoner. Organisasjonene kan velge om de vil bruke PR-byrået helt fullt ut, eller om man vil kombinere - ved å gjøre noe selv, og la PR-byrået gjøre noen spesielle oppgaver. PR-byråer hjelper altså organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon.

8. Hva menes med med begrepet "omdømme"?
- "Omdømme" er ett annet ord for "rykte". Det er veldig vanlig å kombinere dette begrepet når man diskuterer sin oppfatning av en organisasjon eller bedrift.

Bamas reklamekampanje

Vi leser stadig vekk om foretak som legger ut og setter igang kampanjer om å "forbedre verden". Vel, Bama er en av de som legger vekt på at de som er ansatte på banan-plantasjene, får bra nok lønn, bra arbeidsforhold og en trivelig arbeidsplass - og vi "her hjemme" går, ikke overraskende, på alt dette tøvet.

Bama legger ut overbevisende info, og bilder. Og de som ikke er så kritiske av seg - vil egentlig bare tenke "jaja, to fluer i en smekk - mat til meg, støtte til arbeiderne". Men, jeg tror nok folk får ett noe annerledes syn, det gjorde hvertfall jeg - når det gjelder Bama's "lovord". Etter å ha sett dokumentaren fra Brennpunkt, skjønner man - at det er ikke alt man leser og ser, selvom kampanjen som er gitt ut av ett aldri så pålitelig foretak, behøver å være sann.

Videre i dokumentaren intervjuer Brennpunkt konserndirektøren i Bama, Øyvind Briså. Han kjenner ikke til forholdene, og vil heller ikke kommentere lønnsforholdene på bananplantasjene.
Dette gjør ikke hele saken noe mer overbevisende!

Personportrett av Guro Nes

Jeg møter Guro Nes ved fremste pult på klasserom etthundredeogfemtiåtte på St.Olav Videregående skole. Det er tirsdag morgen, og kjenner jeg Guro rett som elev - er hun nok like trøtt som resten av elevgjengen. Og det er vel kanskje takket være en foreldrene hjemme på Borgenhaugen at hun i det hele tatt kom seg opp denne morgenen? Hvor mange ganger disse foreldrene har måttet vekke barna sine, er ikke godt og vite - for Guro har også søsken, men som nå har flyttet ut, som sikkert óg i sin tid skulle bli vekket.

Men utifra samtalen jeg har med Nes, er det ingen antydninger til latskap hvertfall. For denne jenta er ganske så aktiv på fritiden (fritid defineres som: tid utenom skole), spiller og trener håndball og ja, tv-titting kan være anspennende til tider! Men Guro er også omgitt av en vennekrets, som hun også avsetter tid til i uka.

Derimot helgene, det er da virkelig Guro skeier ut, festær som en gærning og røyker som en svamp. Neida neida, dette er IKKE ett realistisk bilde av Nes! Hun er like sunn som en annen ungdom; ser på tv, tilbringer tid med venner og spiller håndballkamper.

Emnet går brått over på forbedringer av verden, og Nes legger armene i kors og lener seg tilbake i stolen. Man kan se at tankene spinner rundt i hodet hennes, men hun kommer med en ganske så enkel, men betydningsfull uttalelse: "Mnja, det..det må vel bli å få bekjempet all fattigdom i Afrika. De får jo ikke brukt natturressursene sine, så dette må det jo bli en forbedring på!" Altså, Nes er veldig engasjert i sitt arbeid om å bekjempe fattigdommen i Afrika, psykisk hittil hvertfall, legger hun til.

Selv tror jeg at elever og unge generelt, har lett for å glemme all fattigdom i Afrika (og andre land forsåvidt). Og derfor tar jeg meg tid til å spørre Nes: "Hvorfor ville du akkurat forbedret dette?"
Nes tenker seg da om igjen, og smårister på hodet mens hun plukker frem noen ord og slår de sammen til en setning : "Mnja, jo. Fordi det er synd på dem da. De lever så fattige og vi så rike, det er rett og slett ikke rettferdig." Nei, å det er kanskje ikke rettferdig, men er det bare Nes som mener dette her i verden - mener jeg selv at dette vil bli vanskelig.
Så jeg spør videre om hun ikke er redd for noe/noen? Er hun ikke redd for at hun vil bli nedkjempet av rasister og diskriminerende personer som er imot hennes planer om forbedring i Afrika?
Jeg tror kanskje Nes misforstod hele spørsmålet, enten av min dårlige formulering - eller rett og slett at hun allerede var skremt av spørsmålet jeg gav. For Nes sitter i noen minutter og tenker frem og tilbake, titter litt opp i luften og ned i de foldede hendene sine. "Mnja, jeg er ikke så veldig glad i edderkopper da. Og jeg har også litt høydeskrekk. Særlig sarpebrua, dén liker jeg ikke å gå over. Jeg har ofte drømmer om at den raser ned under beina mine, og ned i vannet."

Vel, helt klart. Nes er noe utenom det vanlige! Men allikevel en jente med beina godt plantet på jorda.

Mc Donalds - mer enn bare kalorier ?

Lukta og M'n er de to tingene som beskriver Mc Donalds aller best, etter egen mening. Og det har vel nettopp vært lukta som har trukket til seg kunder igjennom alle år ? Hvertfall virker det ikke som noe annet enn maten er det som trekker kunder. For det er mange som bare kommer innom å henter mat og går. Men det kommer kanskje også av at det er fullt på alle sitteplasser..

For man kan faktisk vente seg hyggelig og god service på Mc Donalds, selvom sikkert flere har hatt ubehagelige besøk der. Noe man derimot ikke bør forvente, er at søplakassene er tømt - de flyter nemlig over. Og det er faktisk sånn, at Mc Donalds kan forbindes som søplete, seigt og møkkete - etter en dag er det nok ikke én som har greid å la være å kline med ketsjupen, salaten i burger'n eller mista massevis av chips på gulvet. Salt og pepper renner ut fra Chips'a, det blir fettmerker på bord, og i det hele tatt - dette gir en mer lyst til å ta en drive-in, på de stedene hvor dette er mulig vel og merke.

Men, man skal ikke sette Mc Donalds i ett dårlig lys - for denne kjeden har vært en liten del av alle barns liv. En unge sier nok ikke "Mamma, kan vi kjøre innom Pizzanini?" istede for Mc Donalds, hvis man er ute å kjører! Kan selv huske at Happy Meal var det STORE, med leker og det hele. Mc Donalds er noe som aldri kommer til å dø!

Lekserr. arb+rep. oppg. s.185

Journalistikk har i ett demokrati to hovedoppgaver: informasjon og samfunnskritikk.
Dette vil si at journalistikken har som oppgave å gi informasjon som man ellers ikke ville fått tak i, og at man er med på å hjelpe leserne/publikum til å forstå hva som skjer i samfunnet. Man får altså tak i nyheter og forklarer det på en måte, slik at alle kan ta del i og føle at de forstår samfunnet rundt seg. Men journalistikken gjør mer enn å bare skaffe informasjon, de er også med på å sette offentlige ting i rampelyset og lage samfunnsdebatter av det. Folk engasjerer seg mye mer når de vet hva som skjer rundt seg, og meningene kommer også fortere fram. Under samme oppgave er journalistikken en representant for <> og dette innebærer at de "overvåker" de tre andre statsmaktene; den utøvende makt (regjeringen), den lovgivende (Stortinget) og den dømmende makt (domstolene). Hva som foregår innen for disse tre statsmaktene hadde aldri kommet ut til alle i samfunnet hvis ikke den fjerde statsmakten/journalistikken hadde vært. Man hadde da kanskje vært mer uviten ?!

Ovenfor har vi gått innpå journalistikkens to hovedoppgaver; informasjonoppgaven og kritikkoppgaven. Disse oppgavene finner vi igjen i forskjellige typer journalistikk. Videre går vi da innpå en type journalistikk vi kaller refererende journalistikk. Refererendre journalistikk går ut på at journalisten er tilstede og skriver ett nøytralt og balansert referat av det som blir sagt, dette da ved ulike begivenheter som f.eks. en pressekonferanse. Journalisten finner som regel en vinkling for å gjøre stoffet mer interessant. Ofte må også journalisten gå nærmere innpå bakgrunnen for det som blir sagt/foregår, få fremt ting som evnt ikke blir sagt pga ulike grunner. Her får man da fram en annen type journalistikk; gravende journalistikk. Som egentlig ikke er så mye enklere å forklare enn ordet beskriver seg selv. Man må rett og slett grave frem info som er relevant for nyheten man skriver om, som gjør saken både mer interessant og kanskje også mer oppsynsvekkende.

Redaktørplakaten; grunnlaget for medienes uavhengighet finner vi i på denne "plakaten", som beskriver redaktørens plikter og rettigheter. Redaktørplakaten forklarer hvordan redaktørens ansvar ovenfor medieinnhold og utgivelse slik:
"Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvar for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne"

Innenfor journalistikk har man også, den kjente " Vær Varsom - Plakaten". Denne "plakaten" setter klare rammer for journalistens forhold til kildene. Det er nok hos mange j0urnalister det har klødd i fingrene etter å ha villet sprengt disse rammene for å få en bra sak, noe som kan gjøres ved å f.eks ikke å oppgi kilder i de fleste tilfeller. Men det finnes som sagt unntak fra denne regelen. F.eks er bruk av skjult kamera, skjult mikrofon og skjult identitet akseptert i journalistikken - men bare hvis det er siste utvei til å avdekke saker av samfunnsmessig betydning.


Medienes Samfunnsoppgave
Alle har vi våre oppgaver her i livet; jobb, skole, fritidsordninger etc, felles trekk for disse er at det er med på utvikle samfunnet. Mediene har også i likhet en oppgave for samfunnet; informere og kritisere. De har som jobb å informere folket på en forståelig og troverdig måte, og for å få folk interesserte og engasjerte "kritiserer" de offentlige ting. Gjennom dette oppstår det debatter, og journalisten får dermed enda mer og skrive om rundt denne saken. Jobben deres høres nå kanskje lett ut, få ut en sak som får folk engasjerte ? Men det er nok ikke så enkelt som så. Mediene må også ta hensyn til ulike ting, som kildebruk og hvilke rammer man bør holde seg innenfor. Derfor har mediene noe som heter "Vær Varsom - Plakaten", her beskrives det og settes klare begrensninger for journalistene. Så det er kanskje ikke så like enkelt likevel..?

EN NY START!

Nytt år, nye muligheter, og..forsåvidt en ny blogg! :)

Bowling for Columbine

Filmen ”Bowling for Columbine” handler om hendelsen som skjedde ved Columbine High School. En tragisk hendelse hvor to gutter tok livet av 12 medelver og en lærer.

Til tross for den fæle hendelsen greier regissør, Michael Moore å lage en noenlunde underholdende film. Blant annet har vi morsomme scener som; tegneserieversjonen av Amerikas historie fra South Park, hvor historien blir fremstilt morsom og sarakastisk.
Innslaget av stand-up komikeren kommer også, logisk nok, underholdene ut av det. Hvor komikeren mener at ammunisjon bør koste 5000 dollar. Da vil dermed folk tenke på om de vil bruke 5000 dollar på å skyte en person, om de faktisk har råd til det. Eller som komikeren selv ville sagt ” Jeg skulle gjerne drept deg, men jeg har ikke råd”!

Spesielt morsomt for oss nordmenn som ikke er vant til slik våpenbruk, er når Moore besøker en bank, hvor man får ett gevær hvis man oppretter en konto i en bank i USA. I tillegg, akkurat som ikke ”våpengavene” fra bankene er humoristisk nok i seg selv, kan man også få kjøpt ammunisjon hos frisøren.
More greier også å gjøre jegerscenen morsom, hvor vi får vite at noen jegere hadde festet ett gevær på en jakthund – for å ta ett bra portrettbilde av hunden. Geværet hadde falt av, ble avfyrt og traff en av jegerne i leggen. Deretter ser vi et intervju av en lokal politibetjent, hvor Moore spør om hunden ble siktet. Det ble den ikke!

Moore drar også spennende scener inn i filmen. Han tar oss blant annet med til James Nichols som var innblandet i ” Oklahoma bombing”, han tar med seg Moore inn på ett rom, uten kamera, hvor han vil vise Moore en ladd 44 magnum som han har under puta si. For å tulle med Moore, putter Nichols pistolen mot sitt eget hode. Men Moore gir seg langt ifra med dette, vi får også se ett filmklipp/intervju av den groteske Marilyn Manson, mannen som mange bare anser som en dum rocker. MEN som viser seg å være alt annet enn dum.

Det som virkelig setter følelser i sving i filmen, er når vi får intense klipp. Filmklipp fra selve massakren, hvor vi også får høre lydopptak av elever som var på biblioteket når de to guttene kom inn og gikk berserk. I det ene lydklippet får vi høre skyting og skrik. I et annet lydklipp får vi høre faren til den ene gutten som ringer til hjelpesentralen, og som er redd sønnen er innblandet i skytingen – ettersom han vet sønnen er med i en gjeng.
Senere blant klippene får vi se et intervju av en jente som har kommet seg ut av skolen rett etter hendelen har intruffet, hun gråter og sier at en av guttene siktet på henne med pistol – men siden hun tryglet om å ikke bli skutt, skjøt gutten heller på de som stod ved siden av henne.



Hvorfor er de ulike klippene morsomme, spennende og intense?

De morsomme klippene blir morsomme fordi de er annerledes enn hva vi er vandt til, som for eksempel ”våpengaver” i banken. De andre scenene er morsomme fordi de er ironiske og sarkastiske.

De spennende klippene blir spennende fordi Michael Moore gjør spontane og påtrengende ting med folk. Vi venter på en slags reaksjon fra vedkommende som blir intervjuet.

De intense scenene får vi eksempel på, blant annet så har vi selve massakren – hvor de to guttene trer inn i skolen og skyter om seg. Disse scenene blir veldig følelsesladde og sterke, særlig når man er elev selv.


Hvorfor tror du Moore har valgt å lage en så underholdene og morsom film? Er det riktig å pakke inn et så alvorlig tema i en så ”lett” form? Skader det, eller er det en fordel for filmen?

Jeg tror at Moore velger å lage en underholdene film for å få folk interessert. I stedet for en lang dokumentarfilm med masse kjedelige kommentarer, velger Moore å gå rett på sak. Viser morsomme småklipp av blant annet; stand up komikere, amerikas historie i South Park stil og andre småting som er med på å gjøre filmen interessant – men som alltid handler og holder seg til temaet – våpen og våpenbruk.